RONNI LÉ TEKRØ Tekst: Frode Barth Foto: Ellen Lorentzen Først publisert i Musikkpraksis 2/96 70-talls-generasjonens tungrocker–Vagabond var på veg hjem fra Oslo. Da vi kom til Hadeland åpenbarte det seg plutselig en UFO på ca. 30 meters avstand. Tidligere lo jeg bare av Jannicke, forteller Tekrø, og trodde ikke et sekund på UFO-historier. Nå, etter en 1. grads UFO-opplevelse, er jeg derimot mye mere ydmyk. Det rare er at jeg etter denne opplevelsen har vært velsignet med en enorm kreativitet og lykke. Det er som det ikke er jeg som spiller lenger. Hvem som spiller vet jeg ikke, men at det spiller er definitivt det essensielle. Historikk. Ronni startet å spille gitar i 10 års-alderen. I lang tid spilte han tradisjonelt slik de fleste gitarister gjør i starten. Ronni tok så noen ganske få gitartimer hos en lokal gitarist. Her lærte han speed-teknikker slik vi gjerne forbinder med John Mc Laughlin, han spilte også noen Bach-invensjoner før han heltent på el.-gitar stablet bandet Rock Fire på bena. Et band som dyrket Thin Lizzy, Uriah Heep og Black Sabbath. 18 år gammel ble han ansett for å være flere år for sent ute da resten av musikkmiljøet verden over var opptatt av punk. Rocken var erklært død, men Ronni aktet ikke å akseptere dette og fortsatte å dyrke musikk som var helt utdatert. I 1992 etablerte Ronni TNT. Pompøs og svulstig heavyrock med en særegen gitarist sentralt plassert i lydbildet. Plutselig hadde han fått oppfylt sin guttedrøm. Han var gitarhelt. Vagabonds 1996-utgivelse A huge fan of life [JVC Records, Sonet Skandinavia, Leris Records worldwide] vil bli distribuert i hele 185 land… Lite feedback? TNT hadde relativt lite feedback nasjonalt. –Det er noen fiender av rock i musikkbransjen her i Norge, hevder Tekrø som etter hvert har klart å kartlegge hvem de er. Jeg var ikke i Norge på svært mange år. Polygram i Oslo solgte TNT-platene, men siden jeg ikke var i landet hadde jeg ingen føling med markedet som sådan. Jeg spilte ikke i Norge mellom 1987 og 1992. I denne perioden var jeg konstant på turné over hele verden og mistet touchen med bransjen. Vagabond begynte også i Norge på norsk deal som etterhvert gikk over til en japansk. Nå er bandet signa på en såkalt Worldwide/Major Distribution-kontrakt, som det eneste norske bandet bortsett fra Bel Canto. Står du inne for TNT i dag? Ja jøss– men husk jeg var ung. Du var aldri redd for det pompøse? Nei. Vi var utrolig pompøse - jeg tror jeg er like pompøs den dag i dag. Det å flytte hjem til Norge og ut på landet må ha vært en vanvittig overgang? Ja, det var sterkt å flytte ut i naturen etter å ha levet et fullt ut rock'n roll-liv i New York. Nå er jeg endelig kommet hjem, føler jeg, og kreativiteten er på topp. Den siste tiden i TNT var ikke så inspirerende, jeg begynte å bli lei av å konstant være på reisefot, jeg følte at jeg ikke klarte å gi mitt beste. Har det å bo på landet betydning for inspirasjonen? Nå er jo også Oslo å regne som landet – i sammenligning med de stedene jeg har bodd… Men å bo på landet er fint for meg nå. Isteden for å henge rundt på fester o.l. har jeg fått nye interesser som f. eks. sportsfiske, lesing og familieliv. Jeg har kone og to barn. Inspirasjon er noe som kommer og går. I mindre kreative perioder er det bare å vente på nytt vær. Kanskje forsøke å ta gitaren i nye retninger, nye klanger og lignende. Hva mener du en god gitarsolo skal inneholde? Det viktigste er å tilføre låta det den trenger. Dersom soloen ikke passer til låta, så kanskje låta ikke skal ha noen gitarsolo? Det har hendt at jeg har utelatt gitarsolo på enkelte låter og heller spilt andre typer ting. Er gitarsoloene gjennomarbeidet før fremføring? Både og. Jeg har hatt gitarsoloer klare på forhånd, men de siste par åra har det blitt mere improvisasjon. Jeg tar masse sjanser og er mester i å "drite meg ut". Jeg unngår ihvertfall forutsigbare linjer, og muligheten for at jeg oppnår noe nytt og spennende er dermed tilstede. I improvisasjons-øyeblikket hender det selvsagt at jeg også kommer inn på figurasjoner som jeg drar kjensel på og som jeg vet er safe, men spontanitet er viktig for meg. Den musikken du arbeider med er mye fiksert på gitaristens solistiske innslag. Hvordan bestemmer du hva den aktuelle soloen skal inneholde? Av og til er det kjapt unnagjort ved at jeg spiller inn hele strekket på det samme taket, altså uten å punche inn på nytt der jeg evt. ikke er fornøyd. Andre ganger klipper jeg sammen deler fra forskjellige soloer som er spilt inn separat, på forskjellige spor. På den måten har jeg mulighet til å perfeksjonere en solo til minste detalj. Øver du mye? Jeg øver aldri. Jeg spiller det jeg sier. Det oppleves som det er noen andre som spiller. Slik har det vært i 8-10 år. Tidligere øvde jeg teknikk, men da jeg ville spille fort, så bare bestemte jeg meg for å gjøre det. Det er altså mer en mental trening det dreier seg om. Å presse fingrene til å utføre et vanskelig parti fungerer ikke. Det må komme fra en psykisk innstilling. Du har en klar melodisk innfallsvinkel til låtene dine og dine respektive gitarsoloer. Hva tenker du selv om gitarspillet ditt? I det store og det hele så liker jeg å gjøre narr av gitaren. Det å latterliggjøre gitarens rolle og funksjon synes jeg er min greie. På samme tid leter jeg etter den perfekte melodi. På [TNT-låta] Easy street bruker du På låven sitter nissen med sin julegrøt i gitarsoloen… Det passet musikalsk. Jeg liker å spøke med musikken. I dag har jeg også noen små twist-ting, men kun når jeg er happy. Man kan lett høre på gitarspillet mitt hvilket humør jeg er i. Selv om det er spøkefullt melodisk så kan det være seriøsitet i harmoniseringen. Du liker å spille på ballader? Ja, det fikser jeg. Trenger du en ballade-solo, så ring meg. Dersom du skal trekke fram en solo som du er fornøyd med, hva vil du velge da? Det er vanskelig, men Gold in the air [Vagabond] er bra gjennomført. Den er nok inspirert av Gilmore. – Det er show at mange unge gitarister fortsatt hører på meg. Jeg tror også at flere norske gitarister vil markere seg i utlandet. Når jeg etablerte meg hadde jeg selvsagt flaks og skjønte at jeg hadde tatt på meg gullbuksene når jeg begynte å spille ordentlig reint, gitaren begynte å synge og når noen av mine greier som "maskingevær-teknikkene" (dobbelt så fort som Yngve Malmsten) ble populære. Er disse teknikkene fake? Jeg vil si at hele gitarspillet mitt er fake. Det er det som er min greie. Jeg har funnet opp endel ting selv, men jeg har ingen moralske skrupler med å stjele tingene til andre gitarister. Hemmeligheten er at jeg er en mester i å forklé det slik at min identitet og tone kommer fram. Noen av mine teknikker vil sikkert bli utviklet av andre senere. Opphavsrett er som du skjønner ikke så viktig for meg ettersom jeg låner av alle andre. Bortsett fra når et Rap-band i Statene samplet basslinja og gitar-riffet fra Seven Seas med TNT. De solgte 500.000 singler, det likte jeg ikke. Har [Pink Floyd-gitaristen] betydd noe for deg? Jeg kan godt skjønne at du spør om det. Jeg vil absolutt si at han har hatt betydning, men mest i periferien. Det ligger nok også endel likheter i måten vi bygger opp låtene på. Hva med andre gitarister? Den første Van Halen-plata betydde enormt mye. Gitaristen Steve Hillage i bandet Gong, Tony Ayommy i Black Sabbath og Bryan May like så. Jeg liker også Angus Yong og er stor fan av Who og Pete Townshend. Du har en sterk venstre arm. Har du noe forhold til Allan Holdsworth? Det er noe med hans uttrykk som er "feil". Det blir som om John Williams skulle spille fuzzgitar. Flinke gitarister er det værste jeg vet. Hvordan har det vært å arbeide med Rypdal? Det har vært fantastisk. Jeg har lært utrolig mye av Terje, og også resten av gjengen i bandet. Dette samarbeidet har vært sunt. Terje og jeg har snakket en del om kompositoriske prinsipper. Han bruker å tegne store bilder for meg. Ellers så hender det at jeg stjeler noen akkord-kombinasjoner fra ham av og til, når jeg kommer over noe ukjent som jeg liker. Terje og jeg har det til felles at vi begge liker en kjølig harmonikk (harmonikk uten så mye blåtoner). Vi oppfatter i det hele tatt mange ting likt. Jeg synes også at han spiller utrolig fint gitar. Etter min mening blir han bedre og bedre. Etter hvert har han også tightet opp teknikken sin veldig. Vi utfyller hverandre. Det er ikke noe poeng med to like gitarister i et band. Av og til blir jeg stående å måpe over det fine han presterer. Jeg har sett at han måper over ting jeg gjør også. Hvordan kom samarbeidet igang? Casino Steel introduserte oss for hverandre på Smuget i Oslo i 1985-86. I 1988 møtte vi hverandre igjen, men det skjedde ikke noe før 1992, da begynte vi å øve litt. Jeg tror det måtte gå så lang tid før jeg var musikalsk moden for et slikt møte. Hva tenker så Ronni om måten å spille riff og komp på? Når det gjelder den rytmiske plasseringen i lydbildet, er jeg definitivt ingen musiker som drar lasset forover. Jeg trives når jeg ligger bakpå. Jeg er altså ikke noe lokomotiv. Uansett hvem jeg spiller med, klarer jeg å få dratt musikken bakpå der jeg mener det skal sitte. Jeg er altså opptatt av å dra musikken backbeat. I Vagabond har alle dette som felles referanse. Når gitarer, sang, keyboard og trommer sitter godt bakpå, da blir det dødelig… Det er det det dreier seg om. Videre må framdriften i bandet komme fra andre enn meg. Jeg mener ikke dermed at jeg ligger så langt bak at låta stopper opp, og det er en hårfin balanse før det blir seigt. I bandet Rypdal-Tekrø har vi med to trommeslagere, Audun Kleive og Steinar Krokstad. Audun har en forover-rettet energi i spillet sitt. Han vil skyve bandet frem til et nytt landskap. Krogstad er mere bakpå der jeg ligger. Å kombinere Krogstad og Kleive er en genial kombinasjon, fordi de utfyller hverandre så fint. Jeg mener at Tekrø - Rypdal bandet representerer de to beste trommeslagerne i Norge. På tidligere utgivelser kan man lese at du spilte Kramer gitarer. Nå går det alltid fram at kun Fender brukes, er dette riktig? Da jeg hadde sponsoravtale med Kramer så laget de opp en del kopier av min Fendergitar identisk slik jeg vil ha den. Bl.a. med Rockinger (tysk) mekanikk. Ellers så hadde jeg ingen forpliktelser. Når jeg kom til forskjellige byer var avtalen at jeg skulle oppsøke en musikkbutikk for så å gi bort et eksemplar til en håpefull gitarist. Det likte jeg godt. Hvordan fungerer sponsoravtalen med Fender? Jeg fikk endel gitarer og selvsagt gratis gitarstrenger. Dessuten fikk vi reklame gjennom Fender Frontline magasin. Er du fornøyd med Fender-strengene? Ja, jeg synes det er verdens beste rock'n roll-strenger. Super Bullets har jeg spilt på siden 1978. De er spunnet på en måte som gir et "rått kick". En ulempe er at de ikke varer særlig lenge (ca. 2-3 timer vanlig bruk), men når de er nye er de altså best til mitt bruk. GHS har eksempelvis forsøkt å sponse meg, men Fender strengene er og blir tingen for meg. Hva med en egen signatur modell? Kanskje? Min gitar er en helt vanlig stratocaster (ikke 24 bånd). Fra 17. bånd og opp, er halsen uthult mellom båndene. Hvor mange gitarer har du? Jeg har ikke så mange som Marius Müller, men jeg har et dusin gode gitarer. Jeg er bare interessert i elektriske gitarer. Jeg ser på diverse produksjoner at du har en 1/4-stepper gitar. Hva er dette? Det er en kvarttone-gitar som er delt inn i 24 toner pr. oktav isteden for 12. På 1/4-stepper gitaren finnes det altså en tone mellom c og C#. Denne tonen kalles for en kvarttone. Det er utrolige kurver som kommer frem når du f. eks spiller kromatisk på den. Hvem har bygget den? Det er en prototype laget av Bernie Hamburger (USA). Var du selv aktiv i utformingen? Ja, gitaren har naturlig nok lengre hals enn vanlig. Gitaren er videre beskyttet og dersom det blir satt igang en masseproduksjon, så må de spørre meg først om tillatelse. Jeg håper egentlig at noen melder sin interesse. Det geniale med instrumentet er at jeg ga båndene en kode slik at man kan orientere seg på halsen også i tradisjonell forstand. Har du brukt instrumentet på noen utgivelser? Ja, på [TNT-plata] Intuition. Låta heter Wisdom.[Til spesielt interesserte: den norske komponisten Bjørn Fongaard (1919-1980) har komponert musikk for et tilsvarende akustisk instrument. Musikken kan bestilles fra Norsk musikkinformasjon.] Hva slags pickuper benytter du så på gitarene dine? Jeg benytter alltid Seymor Duncans pickuper. Forskjellige typer? Nei, kun Seymor Duncan Custom. Denne pickupen spiller helt flatt, derfor gir pickupen de forskjellige gitarene den karakteren som er naturlig. Slik blir det forskjellig sound i mine gitarer allikevel. Jeg er veldig fan av den måten å tenke sound på. Forøvrig er det denne pickupen du hører på de 3-4 første Van Halen-platene. Denne sounden er riktig i forhold til det jeg driver på med. Hva slags gitarforsterkere benytter du? Jeg benytter kun 50 watts Marshall og Crate Superwintage [produsert av Ampeg i samarbeide med Ken Hansley]. Sistnevnte er på en måte en miks av en Vox AC 30 og en Marshall. Jeg har jo aldri vært sponset på amp-siden. Etter å ha kjøpt Sovtek og mange andre forsterkere uten å være særlig overbevist, vendte jeg tilbake til Marshall. Selv om soundet mitt sitter i fingrene – det gjør det forøvrig hos alle gitarister – så er Marshall og Crate så langt det mest brukbare for meg. Forsterkerne dine er de alle modifisert av Sound Labs i Trondheim? Ja, Sound Labs – ved Jonny Elstad – har modifisert forsterkerne mine med ett unntak. Hvilket unntak? Morten Andresen [MP’s egen!] har også modifisert en Marshall-forsterker for meg med et veldig bra resultat. Hva var det Sound Lab gjorde med forsterkeren din? Det kan jeg ikke si, men hemmeligheten ligger i skuffen til Jonny Elstad. Det jeg imidlertid kan si er at jeg i utgangspungtet bruker en Marshall 222203/2204. Forsterkerne spiller etter mitt ønske ganske rent. Forsterkerne vrenger forsåvidt over hele linja, men er ikke så heite. Jeg har alltid vanskelig for å få helt clean lyd på dem, det er jo ingen A/B switch variant. Derfor har jeg lært meg til å spille med ganske sølete vrenglyder og funnet en egen verden innen dette. Forsterkerne har ellers National Electronics-rør. Disse rørene spiller mer crispt, og med mere trøkk enn alt annet. Man trenger sjelden å dubbe gitaren når du spiller på dette. (Det låter i følge Ronni ("dobbelt så heavy som Metallica…") Spiller du høyt? De sier at jeg spiller høyt, men det er kun 50 watt. Jeg tror jeg vil si at jeg har verdens høyeste 50 watter. En ting jeg vil at du får med i intervjuet er at folk må passe på ørene sine. Jeg hadde hørselstest forleden, og etter å ha jobbet med PA-anlegg som monitorer på scenen, regnet jeg med at det sto dårlig til. Utrolig nok hører jeg helt optimalt på hvert eneste frekvensområde på begge ørene. Etter denne beskjeden og 15 år med tungrock, så begynte jeg å spille med øreplugger. Det burde folk gjøre uansett hvilken guffe de spiller med. Rimelige varianter fåes kjøpt i musikkforetningene. spesialstøpte plugger koster fra 1.000 -1.500,- Hva bruker du av effekt-maskiner og bokser? De klangene jeg bruker i studio er en hemmelighet. Denne informasjonen er for dyrebar til å gå nærmere innpå. Mer generelt mener jeg personlig at digitale effekter med blinkende lamper etc. er ubrukelig på rørforsterkere. Det virker som om det vil ta noen år før folk skjønner dette. Man mister simpelthen alt for mye av gitartonen i forhold til hva du får igjen. BOSS effektpedaler derimot, fungerer. Disse er mer fysiske og innbyr til enkelt å omplassere rekkefølgen av effektene, og da kan man finne ut interessente ting som skjer med signalet. Man får da heller akseptere endel sus. Jeg kan til nød strekke meg til volumstyring av klanger slik Terje Rypdal gjør det, men ikke noen jumborack, nei. Gitarsynth synes jeg også er noe tull. La heller keyboardistene spille keyboard! Har du latt deg fascinere av trådløse systemer? Dette har jeg prøvd. Ideen om å kunne flakse fritt rundt på scenen stimulerer jo frihetsfølelsen. Jeg tror jeg har prøvd samtlige fabrikanter, men jeg fant ut at dette ikke fungerte. Jeg gikk rett tilbake til en 10 meter kabel. Det låter mye bedre. Jeg er faktisk et levende eksempel på hvor mye man kan spare som gitarist. For en nybegynner mener jeg det er tilstrekkelig med en Fender Stratocaster, Marshall forsterker til 2.000,- og et par effekt-bokser. Dermed så er du igang. Hvis du klarer å mestrer dette utstyret, da mestrer du hele verden… – Egentlig skulle det være billig å spille gitar, kanskje en av de billigste hobbyer man kan ha. (Noe å tenke over for noen og enhver?). – Derfor har jeg ikke brukt noe penger på utstyr de siste årene, sier Ronny lettet. Når du er ute å spiller, rigger du utstyret selv? Nei. Den faste roadien min heter Tor Sørnes. Nå om dagen jobber han også for andre norske gitarister. Han var forøvrig med TNT og fikk en grundig skolering. De flinkeste roadiene i dag er stort sett lært opp av TNT-maskineriet. På Toten – nærmere bestemt Eina – har Ronni i samarbeid med medmusikantene i Vagabond bygget opp sitt eget 24 spors analoge studio. - Analoge studioer er det eneste som holder for rock, hevder Ronni. I naturskjønne omgivelser er det satt opp et stort gammelt tømmerhus som rommer Studio Studio. Huset sto på andre siden av vannet, forteller Ronni. - Vi kjøpte det, demonterte det stokk for stokk (ca. 800 stk.) kjørte det hit og satte det opp igjen. - Dette er et av de få studioene som er pent både på utsiden og innsiden. Studioet vil stå fullt ferdig i første halvdel av 1996. Tegningene innvendig er utarbeidet av tekniker/produsent Rune Nordal som også har gjort tilsvarende arbeid i Nidaros Studio (Trondheim). - Jeg er blitt så sær på mine gamle dager, at jeg fant ut at det var best å gjøre innspillinger selv, sier Ronni. Hvor mye er det investert i dette studioet? Det er dyrt, og det er gamle TNT kroner som ligger i bunnen for investeringene. Ved siden av Studio Studio er det et fantastisk ca. 200 år gammelt herskapshus som tidligere fungerte som lærerboliger – og som det selvsagt spøker i. Huset var nær falleferdig, men er utrolig vakkert, og med stilriktig inventar. Huset er nå til disposisjon for artistene som booker Studio Studio. Her kan de bo, spise og feste etter eget ønske. Det kommer til å bli stort boblebad i kjelleren. – Her kommer det ingen klager fra naboene, forteller Ronni. Undertegnede får stående invitasjon til ekte rock'n roll-fest med eller uten spøkelser. Kan hvem som helst booke seg inn i studioet? Ja, men Vagabond og Rypdal-Tekrø er kontraktbundne til å produsere 2-3 utgivelser i året. Den tiden som gjenstår er dermed tilgjengelig for andre interesserte. Vi har nylig jobbet med Far out fishing. I 1996 skal vi også produsere et japansk band. Vi er absolutt interessert i at norske band tar kontakt. Prisene varierer på hvem som drar i spakene, og om man ønsker "full pakke" (hovedhuset tilgjengelig samt kunstneriske bidrag fra Ronni selv). Ronni mener at man får svært mye for pengene i Studio Studio. - Her har vi en utrolig gitar-, keyboard- og forsterkerpark tilgjengelig. Samtlige forsterkere er modifiserte, og kun det beste av rør finnes her. Vi mener å kunne tilføre særlig tyngre rockeproduksjoner og progressive jazz-prosjekter en hel del. Her ligger vår ekspertise. Har du planer om å leve av studiodriften? Nei, jeg tror det er skummelt å basere seg på inntekter herfra. Jeg vil basere meg på musikken og mine egne evner. Det er derfor studioet er belagt i ca. 5 måneder i året. Du har vært i mange store studioer. Hvor liker du deg best og hvorfor? Jeg har bl.a. vert i Puk, Sound works, Power station, Kingdom studioes, Glen Cove med fler, men jeg liker meg uten tvil best i Nidaros. Det er Norges desidert beste studiobase. Noe av det viktigste vi lager her mikser vi også i Nidaros i dag. Vi får best resultater slik. (Alle TNT-produksjonene utenom de to siste ble laget i Nidaros). Hvorfor Nidaros? Der finner du Norges beste produsent, sjefen sjøl. Forøvrig den eneste mannen uten om meg selv jeg stoler på når det gjelder å behandle gitar soundet mitt. Bjørn Nessjø er mannen. Hva er spesielt med ham? - Han får musikerne til å låte bra, han er ærlig og sier ifra med en gang ting er på ville veier. Han er tålmodig, og kan rett og slett lage musikk av musikk. Han kan håndtverket, og er langt foran i løypa. Hvordan liker du å plassere mikrofonene når du legger gitar i studio? Dubber du mye? Med TNT dubbet jeg ofte 6-8 gitarer perfekt for å få en annen dimensjon. Det låter egentlig like fett live med en gitar, men du får ikke fult så stor trøkk og dimensjon. Hender det at du plugger gitaren rett i bordet – evt. gjennom en pre-amp? Ja, når det gjelder gitarlyd så har jeg alle muligheter åpne. Får å få feit vrenglyd så må lyden ut gjennom kassa, men jeg har altså jobbet masse med ulike måter å plassere mikrofonene på. Kan du si noe om dette? Jeg prøver alle tenkelige muligheter etter hva jeg er ute etter. F. eks. flere stereo mikrofonoppsett. Resten er er yrkeshemmeligheter… Men for å finne soundet i studioet, hvordan går du fram? Jeg reproduserer en grunnlyd som jeg er ute etter. Jeg går stort sett løs på ampen direkte, og henter ut lyden derfra før jeg begynner å lete andre steder. Jeg begynner helt på "bunn". Videre setter jeg opp mikrofoner på måter som jeg sjelden eller aldri deler med andre. Man lærer seg noen triks etterhvert. Vi voldtatt ampene til de fleste gitaristene som har spilt inn i Studio Studio. Hvordan tar låtene dine form? Noe av materialet i Vagabond har kommet ut av en jam-setting. Når man jammer, er det jo sånn at en person starter med noe, f. eks. ett riff. Det ene kan ta det andre, og dersom det er suksessfullt, begynner låta å ta form. Andre ganger kan jeg komme med en ferdig skrevet låt med klare arrangements-ideer. Når jeg skriver ting så bruker jeg mer en slags lupe og går så tett innpå låta som mulig. Det forretningsmessige? - De første årene med TNT var et utrolig sirkus, sier Ronni. Ingen av oss i bandet skjønte hvor stor butikk bandet representerte. Etter som vi fikk stadig større summer utbetalt, skjønte vi også at mulighetene for å bli lurt økonomisk stadig var tilstede. Det finnes mange ledd i show-biz som kan ta for stor del av kaka . Det var da nærliggende å innkalle juridisk ekspertise, revisor, lage et AS og sette seg inn i forretningene. Det er ikke annet å gjøre når du plutselig får utbetalt 100.000 $ i året. Det var en god skole. Vagabond blir nå fulgt opp sterkt? Grunnen er at Vagabond er så gammeldags moderne og blir lansert som et alternativ til grunch-musikken. Definitivt grunch-fritt! Motsetninger tiltrekker hverandre hele tiden. Punk var tøft i ca. ett år, – i dag er nye retninger tøft kanskje et halvt år. Plateselskapene prøver å tenke større strekk. Hvordan kommuniserer dere med f.eks. Japan? I Japan ligger vår siste utgivelse på 20. plass på Topp 50 (etter tre uker). Vi nyter godt av TNT-nettverket, selv om Vagabond er et annet type band. Det er et utrolig marked for min musikk i Japan. På en gig selger vi T- skjorter, kapser o.l. for 20.000 $. Disse pengene går ofte ikke til musikerne selv, men backer opp videre satsing, og er selvsagt god reklame for bandet. – Min oppgave etter å ha bosatt meg i Norge er å stimulere rocke- miljøet. Jeg er jo aktiv live, og treffer stadig band som gir meg demotaper. Ofte blir band jeg synes er interessante passert av plateselskaper, da prøver jeg å oppmuntre dem. Fungerer du som en "reddende engel"? – Nei, ingen reddende engel, mer en usynlig stimulans for rocken. I og med at det er så vanskelige kår for rock'n roll her hjemme, kan det hjelpe at jeg fortsatt har stor tro på rocke-scenen. Jeg skulle vite noe om det etter å ha trosset framtidsutsiktene noen ganger med stort hell. Så til rockere: Fortvil ikke, jeg er med dere… - Både med Vagabond og Rypdal-Tekrø så kommer det stadig flere unge folk til konsertene. Fansen til Vagabond er 17-18 år - det liker jeg godt. – Nå skriver jeg på et stort verk kalt 12 movement timepiece. – på bestilling fra Norsk Komponistfond. Verket er inspirert av en ide om et avansert gjøkur, og er for strykekvartett, rockeband, kvinnelig vokalist, mannlig vokalist og en historieforteller. Jeg arbeider med multimedia-folk. Kan vi vente oss en skikkelig Pink Floyd-tripp? Ja, lasere og filmprosjektor er med. Fyrverkeri vil dessuten bli en integrert del av siste satsen. Forhåpentligvis også to F-16 jagerfly (leid inn fra forsvaret). Verket skal urframføres i Norge, og antagelig kun fremføres denne ene gangen. Det blir et rent musikalsk verk, ikke noe teater-prosjekt. Dette er mitt første seriøse verk, sier Ronni. Jeg er langt fra ferdig, men det vil bli fullendt. Diskografi TNT: "TNT" (Polygram, Norge 1982) "Knight of the new thunder" (Polygram International 1984/85) "Tell no tales" (Polygram International 1987) "Intuition" (Polygram Intern. 1989) "Realised Fantasies" (Atlantic Rec. International) "Three nights in Tokyo" (Atlantic Rec. International) Bad Habitz: "Tribute to Thin Lizzy" (Nippon Phonogram 1992) Vagabond: "Vagabond" (------1994) "A huge fan of life" (JVC Records, Sonet Skandinavia, Leris Records Worldwide 1995) Rypdal/Tekrø: "I" (BMG Records, Norge) "II" (BMG Records 1996) I tillegg kommer flere utgivelser som Tekrø medvirker på som solist og produsent etc, samt to live-bootleg-CD’er med TNT.